There is a license error on this site:
172.24.32.64 is not a valid ip-address
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Økte midler til tidlig innsats Hopp til hovedmeny Hopp til innhold

100 millioner øremerkes til tidlig innsats

100 millioner kroner øremerkes til å styrke arbeidet med tidlig innsats i barnehage og skole, i tillegg kommer 200 millioner i frie midler til kommunene slik at totalen blir 300 millioner.

Foto: HELLE GANNESTAD
Foto: HELLE GANNESTAD

- Vi mener at også de 200 millionene burde vært øremerket til å styrke tiltak i skolen, slik at kommunene ikke kan bruke midlene til andre tiltak, sier generalsekretær i CP-foreningen Eva Buschmann.

Det var Dagbladet som først omtalte saken.

Kunnskapsministeren begrunner valget om å ikke øremerke alle midlene med at behovene for løft i skolen varierer fra kommune til kommune. 

De 100 millionene i øremerkede midler fordeler seg slik:

  • 20 millioner kroner til en tilskuddsordning for kommunene for å få flere minoritetsspråklige barn til å gå i barnehage
  • 20 millioner kroner til kommunene for innføring av en plikt til samarbeid mellom barnehage- og skoleeier.
  • 40 millioner kroner skal gå til økt satsing på lærerspesialister.
  • 15 millioner kroner skal gå til å utvide tilskuddsordningen for økt leselyst. Organisasjoner og kommuner kan søke om midler til blant annet utvikling av skole- og folkebibliotek.
  • 5 millioner kroner til 100 flere plasser i videreutdanning innen språkutvikling og språklæring for barnehagelærere

 Når det gjelder profilen, savner CP-foreningen en kraftigere satsing på økt lærertetthet. Vi mener at det bør gjøres et løft for å få flere lærere inn i skolen. Det handler om å få mindre skoleklasser, slik at læreren kan se den enkelte eleven. Dette er spesielt viktig i 1. – 4. klasse.

 - Barn med cerebral parese og andre funksjonsnedsettelser med særskilte utfordringer trenger mer oppfølging i klassen, både for å oppnå bedre inkludering i klassemiljøet, hindre mobbing og for å få et bedre faglig utbytte av undervisningen, sier Buschmann.

Kartlegging

Et vedtak i Stortinget påla departementet å skaffe bedre kunnskapsgrunnlag når det gjelder klassestørrelsen. Det omtales i budsjettproposisjonen slik:  

«Departementet vil følge opp vedtaket gjennom ei undersøking retta mot skolane. Undersøkinga vil kartlegge klassestorleiken i eit representativt utval skolar, og dessutan gi meir kunnskap om praksis ved nokre skolar gjennom intervju. Undersøkinga vil ta for seg alle dei ti trinna i grunnskolen, med særleg merksemd på tilhøva på 1.–4. trinn.»  

 - Resultatet av denne kartlegginga blir interessant. Vi mener likevel at vi har kunnskap nok til å kunne begrunne en større satsing på økt lærertetthet, sier generalsekretæren.

Det er varslet at departementet skal foreslå nye tiltak for å styrke spesialundervisningen når ekspertutvalget legger fram sin rapport i mars 2018. Det gjelder blant annet vedtak Stortinget gjorde i vår:  

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle elever med behov for spesialundervisning får rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning.»

CP-foreningen kommer til å følge nøye med på hvilke forslag som legges fram.